HHK – Grunnleggende førstehjelp rundt vann

Egen sikkerhet

Etter at vi har varslet kan vi se om det er mulig å hjelpe til for å begrense skadene etter et slikt uhell vi tenkte gjennom i sted. Mens vi gjør det må vi hele tiden vurdere vår egen sikkerhet framfor alt det andre. Du kan ikke hjelpe når du skader deg selv, så ikke vær helten! Det gir deg kapasitet til å ta gode valg for å fortsette å gi hjelp på en forsvarlig måte.

En første tanke kan være at du hopper ut i vannet og skal dykke etter personer som muligens sitter fast under fartøyet. Du hopper ut i, og “puff” – der glemte du å ta av din egen redningsvest! I tillegg begynner det å svi i øyne og halsen din. Bensin smaker ikke godt!

Selvfølgelig skal du gjøre hva du kan for å hjelpe til, men husk egen sikkerhet!

Kjenner du deg selv som en som ikke vet hva du skal gjøre? Dette kan du lære og øve på. Førstehjelpskurs, mann over bord øvelser, svømmetrening og mental stimulering hjelper deg godt på vei.

ABCDE-prinsippet

Dette prinsippet er en rutine som gjør det enkelt å yte førstehjelp etter en mal som vurderer det viktigste først og fortsetter etter prioritering. Det er ikke noe som bare gjøres en gang per skadde, men skal gjøres kontinuerlig fram til nødetater tar over.

Vi begynner med X – Egen sikkerhet – Stans livstruende blødning – Hypotermi

Dette hjelper ikke å fokusere på andre ting først når en person har store blødninger som gir mye blodtap. Det første vi gjør er å stanse store blødninger. Det kan være med tauverk, belte, klær eller andre ting man finner rundt seg. Mye trykk på såret, og gjerne stenge av blodtilførsel ovenfor såret på armer og bein.

Når man er kaldt blør man mer, og det er vanskeligere å stanse en blødning. I tillegg kan det være indre blødninger som vi ikke ser. Derfor er hypotermi nevnt helt øverst også. Målet er å begrense nedkjøling av personen. Gjerne legg en tepp over og under personen.

Vær ekstra forsiktig ved mistanke om rygg- eller nakkeskade. Du kan komme til undersiden ved å rulle personen som en stor trestokk, mens en person har fokus på å holde hode og nakke i samme retning som kroppen.

A – står for Airways. Luftveiene skal holdes frie. Det kan man gjøre med hakeløft eller kjeveløft. Når luftveier stenges har det direkte påvirkning på resten av rutinen. Hvis mulig kan du gjerne gi 1 person ansvar for kun det.

B – står for Breathing. Når frie luftveier er etablert må vi vurdere pustefrekvens og kvalitet. Personen kan ha hjertestans på grunn av det akutte traumaet. Puster personen ikke normalt, eller du er usikker, da starter du HLR – hjerte-lunge-redning. Hvis personen pustet allikevel vil du nok få merke det ganske snart.

Når du mistenker at årsaken til hjertestans er enten drukning eller kvelning kan du starte med 5 innblåsinger før du fortsetter som vanlig med 30 kompresjoner og 2 innblåsinger. Det er fordi det er en stor mulighet at stansen skyldes oksygenmangel framfor noe annet.

C – står for Circulation. Når en skadet person har frie luftveier, og puster normalt kan vi sjekke hvordan sirkulasjonen er. Det forteller oss om det er blodsirkulasjon fram til alle viktige steder i kroppen. Vi sjekker sirkulasjonen ved å ta en test av kapillærfylning i armer og bein og vi føler samtidig om personen er kaldt eller klam og ser om personen er blek. Når du klyper i fingeren eller en tå og slipper den vil du se at er hvit. Innen 1-3 sekund skal den fylle seg opp med blod igjen og blir rødt/vanlig farge.

Når dette ikke skjer innen disse 1-3 sekunder kan det være av ulike årsaker:

• Blokkering av sirkulasjon på grunn av beinbrudd med feilstilling
• Sjokktilstand på grunn av ulike indre skader på organer

I begge tilfeller er det veldig viktig at personen får hjelp så raskt som mulig. En blokkering av sirkulasjon i armer og bein kan føre til varig muskelskade. Når personen ikke får hjelp tidsnok ved indre blødninger risikerer man for mye blodtap, uten at vi kunne ha gjort noe med det som førstehjelp.

D – står for Disability. Bevissthet er et godt utgangspunkt for alvorlighetsgrad. Er bevisstheten påvirket betyr det at det er redusert blodsirkulasjon (oksygenmangel) til hjernen, eller at hjernen har fått skade. Man kan dele opp bevisstheten i 4 kategorier:

• A – alert – Personen reagerer og svarer godt på spørsmål
• V – verbal – Påvirket bevissthet, men klarer å svare på spørsmål
• P – pain – Bevisstløst. men reagerer på smertestimuli
• U – unresponsive – Bevisstløs, reagerer ikke på smertestimuli

Her ser du at det er 3 ting som er viktigere enn bevisstheten, nemlig luftveier, pusting og sirkulasjon. Tidligere ble BLÅST brukt som en rutine for førstehjelp. Her var rekkefølgen bevissthet – luftveier – åndedrett – sirkulasjon og temperatur. Den nye rutine ABCDE legger ikke like mye vekt på bevissthet.

E – står for Exposure. Når alt ovenfor er i orden kan vi fokusere på å beskytte personen mot andre ytre påvirkninger som varmetap. Målet er at vi unngår forverring. Når det gjelder høyenergiskade bør man prøve å unngå å flytte på personen. Hvis det er rygg- eller nakkeskade kan du i verste fall forverre skadene.

Gjenta!

Denne rutinen skal repeteres hele tiden fram til nødetatene overtar. I mange tilfeller kan allmenntilstanden forverre seg raskt når for eksempel adrenalin-nivået roer seg ned. Derfor bør noen alltid bli ved personen for å overvåke og gjenta ABCDE rutinen.

For å bli flink på dette trenges det kurs med praktisk øvelse og etter hvert erfaring. Dette er kunnskap som kan redde liv! Vi anbefaler derfor på det sterkeste at du framover velger å benytte deg av kursing innenfor førstehjelp.